Topp 15 Monero-myter og bekymringer avslørt

Ingen kryptovaluta er uten sine mangler, og Monero er intet unntak. Faktisk har fellesskapet laget en YouTube-serie som dekker personvernsvakhetene til Monero fra et teknologisk synspunkt.

Når det er sagt, er det noen vanlige kritikker mot Monero som enten er utdaterte eller feilaktige, mens andre presenterer et veldig snevert syn på det aktuelle problemet. I denne artikkelen håper vi å sette rekorden rett på denne kritikken.

Dette er en vanlig kritikk av Monero, som får mange til å gi den en bred køye, og det er langt på vei den hvor responsen fra samfunnet ikke er fullt så skjærende som bare å korrigere en feil antagelse.[ X217X]

Virkeligheten er at vi, som et fellesskap, ennå ikke vet hva den regulatoriske responsen vil være på noe som Monero ennå. Vi vet at kryptovalutaer generelt er på radaren til mange offentlige etater, og har grunn til å tro at Monero er det, mer enn andre, av de ovenfor angitte grunnene, men foreløpig har få grep blitt gjort av myndighetene til noen land i forhold til å forby Monero.

Likevel er Monero-fellesskapet forpliktet til å kjempe den gode kampen. Vi mener økonomisk personvern er noe som er avgjørende for frihet, og at alle bør ha muligheten til å handle privat uten at myndigheter, selskaper eller noen andre spionerer på deg.

En forsikring vi kan gi er imidlertid at Bitcoin på et tidspunkt hadde nøyaktig samme rykte som Monero har nå. Det ble antatt å være forbryterens mynt, og helt privat og anonymt, men sakte, over tid, kom publikum til å akseptere Bitcoin uansett.

Nå kan man hevde at Bitcoins rykte endret seg etter hvert som folk innså at det egentlig ikke var privat eller anonymt, men dette er ikke sant, siden forestillingen om at Bitcoin er helt privat og ikke kan spores fortsatt er gjennomgripende ikke bare i allmennheten, men blant de som regulerer bransjen. Disse menneskene tror fortsatt at det er privat, så de tror i bunn og grunn at det er det Monero faktisk er, og likevel beveger vi oss raskt inn i en verden hvor det blir akseptert blant publikum, bedrifter og styrende organer. Dette antyder, gitt nok tid, kan Monero se den samme aksepten.

Monero har faktisk færre lommebokalternativer enn mange eksisterende mynter. Dette er fordi Monero ble utviklet fra grunnen av. Det er på en helt annen kodebase enn Bitcoin. Dette betyr at Monero ikke bare kan forkaste Bitcoin-kjernelommeboken, eller andre lommebøker som finnes for Bitcoin, slik de fleste mynter gjør, og dra nytte av eksisterende infrastruktur. I tillegg betyr det at Monero ikke like lett legges til tredjeparts lommebøker, som Exodus.

Og likevel, sakte men sikkert, begynner det å dukke opp lommebøker av alle slag for Monero. Det var et meme i mange år at Monero ikke hadde en GUI, og ingen støtte for mobillommebok, men nå kunne ingenting være lenger fra sannheten. Det finnes lommebøker som passer til Monero spesifikt, som Monerujo for Android, og Cake Wallet for både iOS og Android, samt nye som Wookey, Exa Wallet og mer. Videre begynner tredjeparts lommebøker å legge til Monero, om enn i en lavere hastighet, inkludert Exodus og Guarda, og vi forventer at denne trenden bare fortsetter etter hvert som tiden går og Moneros kodebase modnes.

Denne kritikken er også litt vanskelig. Riktignok, på noen områder er Monero faktisk vanskeligere å bruke enn Bitcoin. Eksempler på dette er i den lengre adressen, og synkronisering tar lang tid, selv på en lett lommebok, fordi en lommebok ikke bare kan sjekke blokkjeden uten å skanne hver utgang for å se om den tilhører den aktuelle kontoen.

Når det er sagt, på mange måter bygger Monero på, om ikke direkte forbedrer, brukeropplevelsen av kryptovaluta, spesielt når det kommer til personvern.

Vi inviterer leseren til å lese artikler om trinnene Bitcoiners anbefaler for å opprettholde personvernet. Listen er lang, forvirrende og vanskelig å få perfekt, med ofte konsekvensene for en feil blir kompromittert personvernet. Et eksempel på dette er forslaget om å tumle eller blande Bitcoinen din, men etter mikseprosessen, hvis de resulterende utgangene slås sammen eller på annen måte flyttes til samme lommebok, kan miksingen ha vært for intet, siden sporing av utgangene gir høy koblingsevne. Et annet eksempel er det faktum at mange anbefaler å utvinne din egen Bitcoin hvis du vil at den skal forbli helt tvetydig med hensyn til hvordan Bitcoin-utdataene ble oppnådd, en forestilling som er latterlig i det nåværende gruveøkosystemet.

Med Monero er denne klesvasklisten med detaljer nesten fullstendig unnagjort. Hver Monero-transaksjon beholder et høyt nivå av personvern hver gang, uten at brukeren trenger å gjøre noe eller bruke ekstern programvare. Mens Bitcoin gjør det vanskelig å få personvernet riktig for alle unntatt den mest erfarne brukeren, gjør Monero det vanskelig å gjøre feil, for alle, hele tiden. Når det gjelder avveininger, tror vi de lengre adressene og synkroniseringstiden er mer enn verdt det.

Og selv etter å ha diskutert alt ovenfor, er det faktum at brukeropplevelsen ofte blir bedre over tid, og Monero er intet unntak. UX av en mynt kan bli dramatisk forbedret etter noen år, men grunnlaget for den er mye vanskeligere å endre.

Denne kritikken er oftest gitt med Bitcoin i tankene. Hva om Bitcoin tar i bruk personvernteknologier som tillater tilstrekkelig personvern. Hva ville være bruken for Monero?

Virkeligheten er at vi ikke ser at Bitcoin noen gang setter personvern på det første laget. I beste fall vil det være på andre lag, eller gjennom visse lommebøker, som Samourai og Wasabi. Dette betyr at personvernet er opt-in, noe forskning viser alltid er dårligere enn personvern som er på som standard. Selv om denne teknologien ble tatt i bruk av en anstendig prosentandel av Bitcoin-brukere (som i seg selv er en strek av fantasien), ville personvernet være dårligere.

Selv om årsakene til mindreverdig personvern ville være store nok til å lage sin egen artikkel, ønsker vi å utdype med et grovt eksempel her. Personvern, fra et teknologisk synspunkt, handler om å gjemme seg i en folkemengde. Jo større og mer homogen mengden er, desto bedre personvern. Omvendt hvis enten mengden er liten eller stor, men alle har forskjellige, unike klær, ville det være lettere å identifisere en person.

Dette betyr at siden Bitcoin tvinger folk til å ta ekstra skritt for å være en del av denne mengden, vil mange ikke gjøre det, og de som gjør det, kan gjøre det dårlig. Sluttresultatet ender opp som en liten mengde, og det er mye enklere å identifisere individuelle utganger. Men det blir verre. I tillegg til at mengden er liten, er hvert individ mer eller mindre unike fra hverandre, avhengig av personvernprotokollen de valgte å bruke. Noen kan velge Samourai, som har én måte å blande på, mens andre kan velge Wasabi som har en annen, og listen fortsetter. Dette fører til slutt til unike egenskaper ved hver transaksjon. Sammen med den lille mengden er personvernet ganske svakt.

Vi sammenligner ovenstående med Monero, som håndhever personvern på protokollnivå. Dette betyr at alle er en del av mengden som standard, og alle bruker det samme personvernet (det som er diktert av protokollen). Publikum er både stort og homogent, noe som resulterer i mye sterkere personvern.

Men la oss ta et skritt tilbake og følge en hypotetisk, der Bitcoin på en eller annen måte setter personvern på grunnlaget. Den er robust, på som standard og obligatorisk. Hva er behovet for Monero?

Vel, for noen ville det ikke vært en, og det kan være overraskende å høre, men mange av oss Monero-folk ville ikke brydd seg. Alt vi ønsker er at det skal være en personvernbevarende, ombyttbar måte for enkeltpersoner å handle med hverandre over hele kloden, og hvis Bitcoin mirakuløst gjør det på en måte som faktisk beskytter personvernet gjennom obligatorisk, grunnleggende teknologi, så er mange av oss bytter gjerne over. Lykke til med å få dette til å skje.

Når det er sagt, tilbyr Monero mange funksjoner utover personvern som Bitcoin ikke gjør. Den dynamiske blokkstørrelsen muliggjort av en haleutslipp, en annen kodebase, en policy med lave avgifter, en annen elliptisk kurve og mer. Spesielt bør den dynamiske blokkstørrelsen fremheves her, siden den muliggjør en teoretisk grenseløs transaksjonsgjennomstrømning med kun lagring og båndbredde som strupepunktene. Kort sagt, en teoretisk Bitcoin med personvern tilbyr bare ikke alt Monero gjør.

Skifte gir en siste gang for dette spørsmålet, sjeldnere gjelder dette argumentet teknologi som en ethereum smart kontrakt som bruker zk-SNARKS, som nok en gang ikke har obligatorisk personvern på basislaget til hovedkjeden, så anonymitetssettene vil være ganske små og ha tvilsom evne til å beskytte personvernet tilstrekkelig. For andre sammenligninger, se vår artikkel som sammenligner Monero med de andre store personvernmyntene.

Ikke lenger! Takket være den fantastiske teknologien til skuddsikre, lagt til i oktober 2018, reduseres transaksjonsstørrelsene drastisk (med over 80 %), noe som fører til et lignende fall i transaksjonsgebyrer. Faktisk, i skrivende stund er Monero billigere per byte enn Bitcoin, og ytterligere optimaliseringer av teknologien bringer disse enda lavere.

Disse optimaliseringene er varierte og hyppige. Et eksempel er smarte optimaliseringer i selve skuddsikrene, som reduserer matematikken som kreves for både beregning og verifisering, noen ganger med opptil 25 %

I tillegg er det nye, spennende ringsignaturordninger på gang, slik som CLSAG, som vil erstatte dagens MLSAG-ordning, og ytterligere krympe størrelsen på hele transaksjonen med 25-35 %. Utover dette er det enda nyere, mer avanserte teknologier med helt andre bevissystemer som har potensial til å beholde gjeldende transaksjonsstørrelser, men som har ringstørrelser på over hundre, som Triptych, Arcturus og Lelantus, som alle er mindre og mer effektive enn dagens ordninger.

I 2017-2018-epoken forpliktet Monero-fellesskapet seg til å holde ASIC-er borte fra nettverket. Dette ble gjort ved kontinuerlig hardt gaffel hver sjette måned til en ny proof-of-work-algoritme, som ville stoppe ASIC-er fra å overta nettverket. Skriveranalogien i vår artikkel om gruvedrift i Monero forklarer hvordan dette fungerer.

Det folk flest ikke vet er at Moneros harde gafler ikke startet av grunner til å endre bevis-på-arbeid. Monero hadde også gått med hardt gaffel hver sjette måned før dette, så langt tilbake som til 2015. Hvorfor gjør disse harde gaflene i utgangspunktet? Spør enhver person som jobber med personvern, og de vil fortelle deg at personvern er et våpenkappløp. Den ene siden skaper godt personvern, den andre utvikler verktøy som kan bryte dette personvernet, noe som får den første siden til å utvikle sterkere teknologi, og syklusen fortsetter og fortsetter.

Et viktig eksempel på hardgafler før PoW-bytte er inkluderingen av RingCT i 2017, uten tvil de største endringene til Monero noensinne som økte Moneros personvern i mange størrelsesordener. Vi synes ganske enkelt det er for tidlig å forbedre protokollen, spesielt med spennende nye personvernteknologier på gang, som Triptych og Lelantus. Når det er sagt, jobber vi hardt for å sikre at vår utvikling, forskning og mer er så desentralisert som mulig. Vi har en artikkel som dekker det emnet også, så sørg for å sjekke den ut.

Alt dette for å si, det desentraliserte utviklingsteamet finner det for vanskelig og utmattende å holde denne tidsplanen og ser etter å gå over til en hard gaffel hver niende måned eller til og med hvert år. Dette er fordi samfunnet føler at vi, med fremskritt som Triptych og Arcturus, nærmer oss det vi håper vil være et virkelig robust personvern med få svake punkter, noe som fører til mangel på nødvendighet for vedvarende, protokollendrende utvikling. Og på bevis-av-arbeid-fronten opprettet flere fellesskapsmedlemmer RandomX som en siste satsing for å holde ASIC-er borte fra nettverket. I skrivende stund er vi fortsatt midt i dette eksperimentet, og har ennå til gode å se om det vil lykkes på lang sikt, men ett av de ønskede resultatene har kommet, en annen grunn til å fjerne raskt gaffel, noe som muliggjør en langsommere gaffelplan.

Dette er ikke, og var aldri, mynten til Riccardo ‘fluffypony’ Spagni. Han klarte det ikke engang. Det ble startet av en pseudonym person kjent som thankful_for_today, og det er en veldig interessant historie om det for en annen gang. Fluffypony ble kjent som både et kjerneteammedlem/lead-vedlikeholder, da han ga mye tid og ressurser for å hjelpe mynten å vokse, så vel som gjennom å reise og snakke på konferanser. Med disse to tingene kombinert ble han et slags uoffisielt ansikt for Monero, og var vanligvis inngangsporten som folk fant oss gjennom. På grunn av den forferdelige CEO-kulturen som var gjennomgående i kryptovaluta-scenen, antok de at han var grunnleggeren og lederen av Monero, som begge ikke stemmer.

I dag er fluffypony fortsatt en del av kjerneteamet, men er ikke lenger den ledende vedlikeholder av kodebasen, og har gått tilbake for å jobbe med sine egne personlige prosjekter. Monero fortsetter fint.

Dette er et udiskutabelt faktum, og det er ikke noe å argumentere for. moneromooo er et velkjent medlem av Monero-fellesskapet. Så mye at fellesskapet samlet inn penger via crowdfunding-plattformen vår, Community Crowdfunding System (CCS) for at de skulle jobbe heltid på Monero. Nye arbeidsforslag sendes inn hvert kvartal, så hvis samfunnet noen gang er misfornøyd med arbeidet som er utført, trenger de rett og slett ikke crowdfunde hans neste forslag.

Som man kan forestille seg, vil arbeid på Monero på heltid i stedet for på frivillig basis resultere i store mengder akkumulert arbeid. Siden Monero ikke hadde en premine, ICO, og ikke tar noen grunnleggerbelønning, har vi ellers ikke fulltidsingeniører som jobber med prosjektet, og folk bidrar med det de kan, når de kan, og det er rett og slett ikke mulig å forvente disse bidragene til oppveier en heltidsarbeider.

Når det er sagt, er det fortsatt stor innsats for å ha kontroll og balanse. Et medlem av kjerneteamet slår fortsatt sammen koden etter gjennomgang, så det er ikke et tilfelle der en person både lager og integrerer koden, og dermed omgår enhver tilsyn som er nødvendig for å fange opp en alvorlig feil eller ondsinnet hensikt.

En vanlig klage på de fleste mynter som er mindre enn Bitcoin, er hvor enkelt det er teoretisk å angripe dem med 51 %. Faktisk ble flere små mynter, slik som Vertcoin, vellykket angrepet med 51 % flere ganger.

De fleste av disse bekymringene kommer fra nettstedet https://www.crypto51.app/ som viser hvor mye det vil koste å leie hashraten fra NiceHash, en plattform som leier ut gruvemaskinvare for skygruvedrift. På et tidspunkt listet denne nettsiden et angrep på Monero til å koste rundt $6300 for en time. Selv om denne prisen kan få mange av oss til å stirre, er det ikke utenfor muligheten for en velstående bedrift eller enkeltperson å kunne gjennomføre et vedvarende angrep på nettverket.

Dette er heldigvis ikke lenger tilfelle. En ivrig leser vil se at nettstedet faktisk har tatt Monero fra søknaden sin, på grunn av inkluderingen av RandomX. Nok en gang oppfordres leseren til å lese artikkelen vår om RandomX for detaljer, men på grunn av algoritmens CPU-vennlige natur kan ikke lenger bedrifter som NiceHash bare kjøpe ASIC-er for Monero for å leie ut til hvem som helst er villig til å leie dem. Nå må de konkurrere med CPUer, som er mye mer utbredt og lettere å få tak i.

Den nøyaktige kostnaden for maskinvare til 51 % angrep på Monero-nettverket er ikke beregnet, og er faktisk ikke like lett å beregne som andre mynter med ASIC-perioden.

De to boogeymene i gruveområdet er ASIC-er og botnett, og det å bevege seg bort fra det ene betyr nødvendigvis å bevege seg nærmere et annet. Hvis man trenger en CPU for å utvinne Monero, kan hackere teoretisk ta kontroll over mange hundre om ikke tusenvis av sårbare datamaskiner og tvinge dem til å utvinne Monero på deres vegne, noe som koster dem ingenting, og utkonkurrerer de som bare har et par datamaskiner i husholdningen. .

Den første tilbakevisningen til dette argumentet handler om eierne av botnett selv. Selv om vi ikke aksepterer hacking av andres datamaskiner, er barrieren for adgang til å eie og drifte et botnett langt lavere enn for å eie ASICer. Man krever programvare – ofte ganske fritt tilgjengelig og åpen kildekode – og tid og sans for å snuse opp sårbare datamaskiner. Den andre krever utrolige mengder kapital og tilgang til produksjon. Det ene kan gjøres av et barn i en kjeller, og det andre bare av de ekstremt velstående. Dette får oss til å konkludere med at hvis den verste frykten til gruvearbeidere skulle gå i oppfyllelse, ville selve botnettene være mer desentraliserte enn ASIC-er ville vært.

Når det er sagt, er Monero-fellesskapet overbevist om at dette problemet er overdrevet. Ingeniørene til RandomX utformet bevisst protokollen for å kreve 2 GB RAM-minne for å fungere. Med andre ord, mange små, sårbare virtuelle private servere (VPS) vil rett og slett ikke ha kapasiteten, og hvis de hadde det, ville økningen i ressursene som brukes, være veldig merkbar for en systemadministrator, noe som fører til umiddelbar etterforskning. Med andre ord, den kan ikke kjøre stille i bakgrunnen som kompromitterte datamaskiner som deltar i et DDOS-angrep, eller lydløst snuser passord. Når gruvearbeideren er på, vet alle det.

Dette reduserer mengden datamaskiner et botnett ville være i stand til å lykkes med å kompromittere til de til de svært teknologisk udugelige, eller de som aldri blir sjekket på, i stedet for mengden av sårbare datamaskiner som tilhengerne av dette argumentet antar er i faresonen .

Denne kritikken kommer fra den virkelige verden. En gruppe individer, som ikke er kjent for samfunnet, ga Monero og skapte sin egen mynt: MoneroV. Siden det var en kjedegaffel, kunne enkeltpersoner kreve en tilsvarende mengde MoneroV som de hadde i Monero, det vil si at hvis du hadde 100 Monero, kunne du bruke samme frø på en MoneroV-lommebok for å få 100 MoneroV.

Dette førte til en overraskende og uventet konsekvens: tap av privatliv. For å forklare det, vil vi gi et eksempel. Hvis jeg tenker på et tall du må gjette, men jeg gir deg tre tall, hvorav bare ett er riktig, vil du ikke vite hva som er det riktige svaret. La oss si at jeg forteller deg tallene 88, 25 og 19. Du er imidlertid smart, og ber meg om et annet sett med tre tall, men ett av dem må fortsatt være det riktige tallet. Jeg gir deg 54, 88 og 92. Du ser at tallet 88 vises i begge settene, så det må være riktig tall, og du vil ha rett.

Angrepet på Moneros personvern fungerer på samme måte. Monero er avhengig av ringsignaturer, som er satt sammen på den lokale lommeboken for å skjule transaksjonsutdata. Hvis jeg skulle bruke en utgang på Monero-kjeden, med en montert ring, og bruke den samme utgangen på MoneroV-kjeden, på en annen sammensatt ring, uten å være sikker på at ringen er sammensatt av de samme lokkefuglene, da den sanne utgangen blir tydelig, omtrent på samme måte som tallet 88 ble tydelig som det riktige tallet.

Flere løsninger ble presentert, inkludert å lage verktøy for folk å forkaste seg fra Monero på en ansvarlig måte, en blackball-database med flekkete utdata, og å øke størrelsen, men til slutt var ingen av disse nødvendig. MoneroV fikk aldri gjennomslag, og antallet mennesker som gjorde krav på myntene sine og satte privatlivet deres i fare var svært få.

Det bør bemerkes at denne faren for personvernet IKKE kommer fra en kodegaffel fra Monero, men snarere en kjedegaffel. Dette betyr at enhver mynt som tar koden til Monero og starter fra bunnen av med sin egen genesis-blokk ikke vil sette noen av kjedene i fare. Bare hvis en mynt splitter den faktiske blokkjeden fra den nåværende Monero-blokkjeden på grunn av en uenighet, som ligner på Bitcoin / Bitcoin Cash-debakelen, ville kjedene være i fare. Dette ville bety at gaffelen ville kjempe mot det etablerte samfunnet, og de som velger å ikke delta og kreve myntene sine fra den andre kjeden ikke ville være i fare.

Når det er sagt, ser vi det som naivt å tro at det aldri vil bli et angrep på Monero på denne måten, og det er grunnen til at andre løsninger er under arbeid for å enten øke ringstørrelsen eller gå over til et helt annet bevissystem, mange av dem ble nevnt i delen "høye transaksjonsgebyrer".

Historien til Monero er interessant, og det kan overraske mange å høre at det faktisk startet som en svindel. Skaperen, thankful_for_today, var sannsynligvis i lag med en kryptovalutagruppe som laget CryptoNote-protokollen, men hadde slyngede intensjoner om å lure folk ut av pengene sine ved å bruke den.

Deres første myntforsøk mislyktes, så de opprettet Monero som en måte å prøve igjen. Dette mislyktes igjen da samfunnet raskt innså at noe var galt og tok tak i mynten. Likevel hadde de utspekulerte skaperne et siste triks i ermet. De ga ut bevisst deoptimalisert gruveprogramvare til offentligheten, og beholdt den optimaliserte versjonen for seg selv for å overvinne andre og tjene mye penger på blokkbelønningene.

Dette lyktes en tid, men ble også raskt fanget opp av Monero-fellesskapet, fikset, og den optimaliserte gruvearbeideren ble sluppet til alle. Fellesskapet, som innså hva som skjedde, valgte å ikke relansere mynten, siden det var vanskelig å måle både hvor mye svindlerne hadde klart seg med, og hvor mye tid og krefter det ville ta å bygge opp igjen fra bunnen av. Til tross for vanskelighetene med å finne ut hvor mange mynter svindlerne mottok, er det også kjent at i denne perioden hadde mange gruvearbeidere i god tro uavhengig re-optimalisert koden selv, og solgt av fortjenesten, for å sikre en mer rettferdig fordeling, og at svindlerne var ikke de eneste som fikk et stort antall mynter på denne tiden. En slik konto kan leses her.

Med fordelen av etterpåklokskap, kan noen kritisere beslutningen om å ikke relansere mynten, og hvis disse svindlere opprinnelsene er nok til å skyve en bort fra det gode arbeidet Monero har gjort, er det ingen argumenter for å vinne dem. Uavhengig av de første frustrasjonene svindlerskaperne forårsaket, har Monero trivdes og brukt sitt kombinerte fellesskapsintellekt og lidenskap for å lage en kraftig teknologi. Vårt nåværende kjerneteam, så vel som de tidligere medlemmene, ble ikke beriket av krøplinggruven, og så vidt vi vet var det ingen involvert i den første svindelen i Monero-fellesskapet lenger enn de første ukene av myntens eksistens.

Dette er et vanskelig spørsmål å svare på. Et svar som vanligvis gis er at vi kan legge sammen myntbasetransaksjonene (når nye Monero blir belønnet til en gruvearbeider for å løse en blokk). Disse transaksjonene er gjennomsiktige, og hvis vi legger dem sammen bør vi få det totale antallet Monero i omløp.

Det er imidlertid viktig å merke seg at hvis det skulle skje skjellsord som øker mengden Monero utover det vi forventer å se fra myntbasetransaksjonene, ville de ikke skje på selve myntbasetransaksjonene, men i en vanlig transaksjon mellom lommebøker. Dette ville bare skje på en av tre måter.

Det ene, hvis kryptografien som beviser at ingen Monero ble opprettet eller ødelagt i en transaksjon er fundamentalt feil. To, hvis implementeringen (koden) av solid kryptografi er feil. Tre, hvis ingen av dem er feil, men datamaskiner blir kraftige nok til å slå gjennom våre nåværende kryptografiske skjemaer og lage falske bevis.

Dette er det vanskeligste å svare på på grunn av de konstante svingningene i gruvedrift generelt. Faktisk kan det hende at etter at denne artikkelen er publisert, er det kanskje ikke tilfellet lenger, og dagen etter kan det bli tilfellet igjen. Teknologi generelt er vanskelig å skrive om definitivt på grunn av industriens raskt bevegelige natur, og dette gjelder spesielt med gruvedrift og hashrate.

Vi unngår ikke bekymringen, ikke bekymre deg. La oss løse det ved å se på forskjellen mellom maskinvaresentralisering og bassengsentralisering.

Det faktum at gruvedrift på Bitcoin bare kan gjøres på svært spesifikk maskinvare som ikke er lett tilgjengelig betyr at den beste maskinvaren er sentralisert rundt produsentene. Siden det er trivielt å sette opp et gruvebasseng, forventer vi å se disse produsentene distribuere sine egne gruvebassenger, som ASIC-ene deres utvinner på, og vi ser faktisk at dette er tilfellet med de store ASIC-produsentene i dag.

Dette er ikke et løsbart problem. De sentraliserte gruvebassengene eier maskinvaren, bassenget og hashen, og det er ingenting noen kan gjøre med det.

Sentralisering av bassenget, mens sluttresultatet er likt, har svært forskjellig og mye mer foranderlig grunnlag. Fordi Monero har egalitær gruvedrift, kan hver gruvearbeider velge hvor de skal peke hashene sine. Folk velger ofte å peke på et større basseng, rett og slett fordi dette betyr at de vil se blokker funnet oftere enn et mindre basseng.

Selv om det skal bemerkes at deres individuelle kutt av blokkbelønningen vil være mindre siden de deler den med mange flere mennesker. Mindre bassenger finner blokker sjeldnere, men hver gruvearbeider får en større del av blokkbelønningen, og sluttresultatet er at en gruvearbeider faktisk tjener et tilsvarende beløp enten de er på en mindre eller større, så vi oppfordrer gruvearbeidere til å peke hasjen deres til mindre bassenger for ytterligere å desentralisere gruvedriften.

Men vi går bort.

Du vil legge merke til i vår oppfordring om desentralisering ovenfor, at gruvearbeideren har makten til å bytte basseng. På et hvilket som helst tidspunkt, enten fra bedre utdanning, en samlet oppfordring om desentralisering, eller økt konkurranse mellom bassengene, kan hasjdistribusjonen endres basert på at individuelle gruvearbeidere endrer hvor de peker hasjene sine. Det samme kan ikke sies for gruvedrift som er sentralisert på maskinvarenivå, ettersom ASIC-produsentene ikke har noe insentiv til å peke på andre bassenger enn sine egne, og de vil ikke gjøre det.

Så det faktum at mesteparten av Moneros hashrate er konsentrert i et par bassenger er ikke noe vi sitter fast med, og faktisk kan det skyldes mangel på utdanning om gruvedrift generelt. Det er noe som kan fikses fordi problemet ikke ligger på rotnivået, i motsetning til Bitcoins maskinvaresentralisering.